I got a pocket, got a pocket full of sunshine.

Klokka er nå 01:34, jeg er fortsatt våken og skulle sånn egentlig ha pugget til en ganske stor norsktentamen som jeg skal ha i morgen. Desverre har både min konsentrasjon og viljestyrke sagt farvel over påskeferien, noe som er ganske kjipt. Døgnrytmen min har også evakuert området, noe som resulterer i at jeg ikke finnes trøtt for noe som helst i verden. Tror både kropp og sinn er helt i modus for russetiden, og velger derfor å skyve alt det andre som faktisk er viktig, til side. Ikke bra, ikke bra.

Ellers siden sist har jeg jo vært på klassetur til London. En helt fantastisk uke, om jeg får lov til å si det. Hadde det kjempemorsomt. For en gjeng vi er, det må jeg bare få lov til å si, tror jeg går i klasse med de kuleste folka noensinne. Har ikke hatt det så morsomt på gud veit hvor lenge, intern humor og morsomme utflukter i natterstider har virkelig satt sitt preg på turen!
En tur jeg sent kommer til å glemme, for å si det sånn.

Linn og Linn, søtingene.

Malin og kamera.

Random skilt ved big ben.

Big ben itself.

Russetiden er også i gang, har gleda meg til dette en god stund nå. En hel måned med bare tull og fanteri står på min dørstokk, og jeg er ikke vond å be når det kommer til fun times med litt innabords, for å si det sånn. Nesten fælt å si at man kan glede seg til noe sånt, med tanke på at det i bunn og grunn er en unnskyldning for oss ungdommer til å oppføre oss helt forkastelig og barnslig. Men, jeg har lært at man ikke skal lyve, og må da med hånda på hjertet si at jeg virkelig gleder meg til å feire 13 års gammel skolegang med mine nærmeste venner!

Godt i gang med russetidens dumheter.

Charlotte, superlettet etter å ha fått den russeknuta unnagjort.

See you later, bros.